Horrorfans er ikke alltid så enkle å imponere, og er det noe mange av oss har gått lei av, så er det jumpscares. Selv er jeg ganske skvetten av natur, men selv om det ikke skal mer til enn en høylytt og skingrende violinnote, eller at en skummel skikkelse plutselig står i døra, betyr det ikke at det imponerer meg…
McCarthy har derimot klart det umulige—altså fått meg til å like jumpscares igjen. Først i den forrige suverene filmen hans, Oddity, og senest i den nyeste filmen, Hokum.
Oops, ser ut som jeg nettopp mistet et navn på bakken her… men jeg hadde faktisk gleden av å møte McCarthy da Oddity ble vist på Ramaskrik i 2024. Jeg fortalte (litt starstruck) at jeg var imponert over alle easter eggene jeg la merke til fra forrige film, altså Caveat.
Nina Lyons og Damian McCarthy på Ramaskrik i 2024.
Det finnes nok av easter eggs i Hokum også, men det er ikke nødvendig å ta nerde-referansene fra tidligere filmer for å kunne nyte denne filmen—den er nemlig skikkelig bra.
Den deprimerte og—til å begynne med—litt småkjipe amerikanske forfatteren Ohm Bauman har tatt turen til Irland for å spre asken til de avdøde foreldrene sine på det samme hotellet hvor de hadde bryllupsreisen sin—og så skjer det ting. Skumle ting (shoutout til den gamle podcasten min som fortsatt er ute på Spotify, btw), som blant annet involverer en mulig eldgammel heksebeboer på hotellets Honeymoon Suite.
© Another World Entertainment
Mer skal jeg ikke si om selve plottet, for som med de fleste gode skrekkfilmer er McCarthy intet unntak når det gjelder å gå inn så blind som mulig.
Hokum er ikke bare skummel, men overraskende morsom takket være Adam Scott sin ypperlige komiske timing. Han er overbevisende i rollen som kjip amerikaner med barndomstraumer og forferdet hotellgjest—men også veldig lættis på den lavmælte og oppgitte måten han er kjent for.
Resten av rollelisten består av en knippe ukjente (i hvert fall for meg) ullkledde irske navn som gjør en god jobb, men forsvinner litt i mengden sammenlignet med Scott—dette er nemlig hans film.
Hokum har flere likheter med McCarthy sin forrige film, Oddity. Begge er spennende mordmysterier med en interessant narrativ struktur og nok plot twists til å utfordre selv den mest krimmete påskekrimmen, pakket inn i herlige overnaturlige skrekkomgivelser som får spilletiden på 111 minutter til å gå veldig fort.
Visuelt er Hokum, i likhet med McCarthy sine andre filmer, en sanselig og tilfredsstillende hyllest til Halloween. Eller, kanskje ikke den amerikanske kommersielle Halloween med barn i Marvel-kostymer som går rundt og tigger godteri i nabolaget sitt. McCarthy er 110 % Samhain-vibes og irsk folk horror, full av støv, spindelvev og legender om eldgamle keltiske hekser.