TW: Denne teksten inneholder spoilere, samt beskrivelser av problematiske deler av handlingen i filmen som kan oppleves som opprørende.
Denne filmen har ikke premiere før i morgen, men så langt har det vært stor enighet blant kritikere om én ting: Ice Cream Man er ikke verdt kaloriene.
Den er forutsigbar, underveldende og full av tam dialog, med en halvhjertet og klisjefylt historie med en total mangel på nostalgi og referanser -- og som ikke reddes av et par semi-interessante øyeblikk med gore. Enda verre er det at filmen flere ganger bruker ubehagelige og problematiske innslag som forsøk på humor, sjokkfaktor, eller kanskje bare en gjenspeiling av de personlige holdningene til regissøren -- afroamerikanske barn med «Problem» trykket på T-skjortene som blir dratt etter en bil på en måte som minner om lynching sender et ganske sterkt budskap i disse turbulente tider.
Det samme gjelder seksualisering av unge jenter, som ikke er noe nytt i horror akkurat, men ofte kan i det minste unnskyldes med voksne skuespillere som obviously er for gamle til å fortsatt gå på high school -- men det treffer ganske anerledes med en tenåringsfar (spilt av den 54 år gamle regissøren selv btw…) spøker om å ville bli med datteren på klassetur til badeland på grunn av venninnene i bikini, eller en skurk som tar hevn på grunn av falske anklagelser om barnemishandling, når store delere av rolle besetningen faktisk består av barn.
Og hva skjer egentlig med denne filmen og scener med jenter som spyr -- feks en ubehagelig scene der en tenåring med hendene bundet bak ryggen som tvinger seg selv til å kaste opp på en måte som var alt for eksplisitt for min del -- eller den sykt lættise spøken hvor sjuende klassingen sier “I’m a 12 year old girl. Of course I know how to make myself vomit.”
Listen over ting som ikke fungerer er mye lengre enn dette, men helt ærlig? Jeg gidder ikke bruke mer tid på verken Eli Roth eller denne filmen.
Se heller Teenage Sex and Death at Camp Miasma i helgen.
Hvis du likevel er nysgjerrig, har Ice Cream Man norsk kinopremiere fredag 7. august, og blir (noe motvillig) introdusert av oss på Skrekkelig Tirsdag på ODEON Oslo 18. august.